Tilskudd til foreninger, velforeninger og sameier: ordninger, frister og slik søker dere

Oversikten er ikke uttømmende. Kommuner, fylkeskommuner og lokale sparebankstiftelser har i tillegg egne ordninger med geografiske og tematiske vilkår.

Tilskudd som er særlig relevante for foreninger og velforeninger

1. Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Momskompensasjon er en av de bredeste ordningene for frivilligheten. Den gir ikke støtte til ett bestemt prosjekt, men kan kompensere deler av merverdiavgiftskostnadene organisasjonen har hatt ved kjøp av varer og tjenester.

For å søke må organisasjonen blant annet være registrert i Frivillighetsregisteret. Foreninger må være demokratisk oppbygd, og frivillig innsats må være en viktig del av virksomheten. Fra 2026 er det presisert at gratis styrearbeid alene ikke er nok til å oppfylle kravet om frivillig innsats.

En forening som er tilknyttet et sentralledd, skal normalt sende søknaden gjennom sentralleddet. Sentralleddet kan ha en intern frist som er betydelig tidligere enn Lotteri- og stiftelsestilsynets frist 1. september.

Før dere søker, bør dere ha klart:

• godkjent og signert årsregnskap

• signert årsmelding som beskriver aktiviteten i året som gikk

• signert revisjonsberetning

• oppdaterte vedtekter i Frivillighetsregisteret, eller vedlagt i søknaden dersom de ikke er registrert

• eventuell tilleggsdokumentasjon som kreves for valgt søknadsmodell

Les også SmartOrgs guide: Slik søker foreningen om momskompensasjon.

2. Grasrotandelen – løpende inntekter uten årlig søknadsfrist

Grasrotandelen er ikke et ordinært prosjekttilskudd, men kan gi foreningen løpende inntekter. Spillere hos Norsk Tipping kan velge å la en andel av spilleinnsatsen gå til en godkjent grasrotmottaker.

Organisasjonen må blant annet være registrert i Frivillighetsregisteret, ha et gyldig bankkontonummer og bli godkjent som grasrotmottaker. Ordningen er beregnet på ikke-fortjenestebaserte organisasjoner med lokal eller regional, allmennyttig aktivitet. En velforening som hovedsakelig ivaretar de økonomiske interessene til en lukket krets av boligeiere, vil derfor ikke nødvendigvis kvalifisere.

Det er ingen årlig søknadsfrist. Når registreringen er godkjent, bør dere gjøre det enkelt for medlemmer og støttespillere å finne foreningen som grasrotmottaker.

3. Gjensidigestiftelsen: Aktive og engasjerte barn og unge

Den aktuelle lokale utlysningen i 2026 gjelder tiltak som får flere barn og unge til å delta i organiserte fritidsaktiviteter, eller gir unge kompetanse til å ta roller i frivilligheten og lokalsamfunnet.

Lag, foreninger og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke mellom 30 000 og 800 000 kroner. Prosjektet kan vare i inntil tre år. Utlysningen kan blant annet være relevant for rekrutteringstiltak, aktivitetstilbud, felles utstyr og opplæring av unge frivillige. Ordinære administrasjonskostnader og bygging eller oppussing av anlegg og lokaler støttes ikke i denne utlysningen.

Søknadsfrist: 1. september 2026 kl. 16.00. Gjensidigestiftelsen har ulike utlysninger gjennom året, så organisasjoner som ikke passer denne målgruppen, bør følge med på kommende utlysninger.

4. Sparebankstiftelser og andre lokale stiftelser

Sparebankstiftelsen DNB støtter allmennyttige tiltak for barn og unge på Østlandet, blant annet innen kunst, kultur, friluftsliv, idrett, naturkunnskap, nærmiljøaktiviteter og kulturarv. Søknader på inntil 50 000 kroner behandles løpende det meste av året, mens søknader over 50 000 kroner har frist 1. februar og 1. september.

Andre deler av landet har egne sparebankstiftelser, gavefond og lokale utlysninger. Geografien er avgjørende: Søk hos sparebanken eller stiftelsen som dekker området der tiltaket skal gjennomføres. Se etter tidligere tildelinger før dere bruker tid på søknaden. De viser både hvilke formål og hvilket kostnadsnivå stiftelsen vanligvis prioriterer.

5. Kulturrom for musikk, teater og dans

Kulturrom er en nasjonal tilskuddsordning for lokaler og teknisk utstyr til musikk, teater og dans. Ordningen kan blant annet passe for kor, korps, revy- og teatergrupper, orkestre, ungdomshus og foreninger som driver eller legger til rette for kulturaktivitet gjennom året.

Hovedfristene er 1. mars og 1. september hvert år. Søker må ha organisasjonsnummer og dokumentere aktivitet, behov og et langsiktig perspektiv. Det finnes også enkelte delordninger med løpende frist.

6. Strømstøtte for frivillige organisasjoner

Frivillige virksomheter med organisasjonsnummer kan undersøke om de kvalifiserer til strømstøtte. Ordningen gjelder i prisområder og perioder der strømprisen overstiger grensen i regelverket. Strømutgifter som allerede er kompensert gjennom andre statlige ordninger, kan ikke tas med.

Søknadsskjemaet for andre kvartal 2026 er åpent fra 19. august til 16. september 2026. Dette er en periodebasert ordning, så nye frister må kontrolleres for senere kvartaler.

7. Stiftelsen Dam for helserelaterte prosjekter

Foreninger som arbeider med fysisk eller psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse, bør undersøke Stiftelsen Dam. I programmet Helse kan det søkes om mellom 40 000 og 400 000 kroner, og søknader behandles løpende.

Søknaden må fremmes i samarbeid med en organisasjon som har søkerrett hos Stiftelsen Dam. Er foreningen deres et lokallag i en større helseorganisasjon, bør dere derfor starte med å kontakte sentralleddet. Sentralleddet kan ha egne rutiner og interne frister.

8. Bufdir og tilskudd til inkludering av barn og unge

Bufdirs ordning kan støtte blant annet fritids- og ferieaktiviteter, utstyrssentraler, aktivitetsguider og åpne møteplasser for barn og unge som står i fare for utenforskap. Frivillige organisasjoner må være registrert i Enhetsregisteret, og mange aktivitetstyper knyttes til en kommune som deltar i ordningen.

Søknadsfristen for tilskuddsåret 2026 var 31. oktober 2025. Bufdir opplyser at informasjon om utlysningen for 2027 kommer i september eller oktober 2026. Dette er derfor en ordning det er lurt å forberede tidlig, særlig dersom kommunen skal involveres eller rangere søknaden.

9. Friluftslivsmidler

Frivillige organisasjoner og friluftsråd kan søke om midler til organiserte friluftslivsaktiviteter gjennom Miljødirektoratet eller fylkeskommunen. Ordningen kan passe for turgrupper, inkluderende aktivitetstilbud, opplæring og tiltak som senker terskelen for å delta i friluftsliv.

For tilskuddsåret 2026 var fristene 20. november 2025 for søknader til Miljødirektoratet og 1. desember 2025 for søknader til fylkeskommunene. Fristene for 2027 er ikke bekreftet når denne artikkelen oppdateres. Følg med i Miljødirektoratets søknadssenter og hos fylkeskommunen deres gjennom høsten.

Tilskudd som er særlig relevante for sameier

Et boligsameie er normalt ikke en frivillig organisasjon. Sameiet kan derfor som hovedregel ikke søke ordninger som momskompensasjon, Grasrotandelen eller prosjektmidler som krever registrering i Frivillighetsregisteret. For sameier er støtte til bygg, energi og kulturminner langt mer relevant.

1. Enova: Kartleggingsstøtte til borettslag og boligsameier

Kartleggingsstøtten hjelper styret med å få et faglig grunnlag før det bestemmer hvilke energitiltak som bør gjennomføres. Kartleggingen skal gi konkrete anbefalinger om tekniske løsninger, kostnader, energibesparelse, lønnsomhet og anbefalt rekkefølge.

Enova kan dekke inntil 50 prosent av godkjente kostnader, begrenset til 200 000 kroner per prosjekt. Ordningen har løpende søknadsfrist, og søknaden skal være forankret i styret. Sameiet må blant annet være registrert med organisasjonsnummer og oppfylle Enovas vilkår.

2. Enova: Støtte til forbedring av energitilstand

Denne ordningen gjelder større, helhetlige oppgraderinger som reduserer energibruken vesentlig. Aktuelle tiltak kan blant annet være etterisolering, utskifting av vinduer, varmegjenvinning, tiltak på ventilasjonsanlegg, belysning og lokal produksjon av fornybar energi. Tiltakene må samlet bidra til å forbedre byggets energitilstand.

Enova kan dekke inntil 25 prosent av de totale kostnadene, med en øvre grense på 10 millioner kroner per prosjekt. Søknadene konkurrerer mot andre prosjekter.

Gjenstående søknadsfrister i 2026: 18. september og 12. november kl. 12.00. Les vilkårene før sameiet inngår bindende avtaler eller setter i gang arbeidet.

3. Kulturminnefondet for verneverdige bygg og anlegg

Kulturminnefondet kan være aktuelt for sameier som eier en verneverdig bygning eller et annet verneverdig anlegg. Fondet støtter istandsetting der kulturminneverdiene blir tatt vare på, for eksempel gjennom bruk av tradisjonelle materialer og metoder.

Ordningen har løpende søknadsfrist. Vanlig oppgradering, modernisering og tiltak som allerede er nesten eller helt ferdige, får normalt ikke støtte. Sameiet bør avklare prosjektets kulturminneverdi og søkervilkårene med fondet før det bestiller arbeid.

4. Lokale energi-, miljø- og klimatilskudd

Noen kommuner og fylkeskommuner gir støtte til energirådgivning, klimatiltak, overvannshåndtering, naturmangfold, lading eller andre lokale satsinger. Ordningene varierer mye, og kan åpnes og lukkes i løpet av året.

Søk på kommunens og fylkeskommunens nettsider, og sjekk om nettselskapet eller den lokale banken har egne støtteordninger. Bruk konkrete søkeord som «tilskudd boligsameie», «energitilskudd», «klimatiltak», «ladeanlegg» og kommunenavnet.

Spillemidler til nærmiljøanlegg – særlig aktuelt for velforeninger

Velforeninger og borettslag kan etter gjeldende regler søke spillemidler til kvalifiserende nærmiljøanlegg. Dette er utendørs anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og unge. Ordningen gjelder bygging og rehabilitering, ikke ordinær drift og vedlikehold.

Før dere kan søke, må dere kontakte kommunen. Kommunen registrerer anlegget i Anleggsregisteret, og prosjektet må normalt være tatt inn i en kommunal plan for idrett eller fysisk aktivitet. Kommunen setter sin egen frist for lokale søkere. Start derfor dialogen tidlig – gjerne lenge før den lokale høstfristen.

Sameier som vurderer et nærmiljøanlegg, bør spørre kommunen om organisasjonsformen deres er søknadsberettiget. De nasjonale og lokale veiledningene omtaler ofte borettslag og velforeninger uttrykkelig, mens sameier ikke alltid er nevnt.

Slik finner dere flere relevante tilskudd

Ingen samlet database inneholder absolutt alle private og lokale ordninger. Bruk derfor flere kilder:

1. Søk i Tilskudd.no og abonner på varsler for relevante ordninger.

2. Sjekk kommunens nettsider under «tilskudd», «kultur», «frivillighet», «nærmiljø», «klima» og «folkehelse».

3. Sjekk fylkeskommunen for kultur-, friluftslivs-, trafikksikkerhets- og anleggsmidler.

4. Undersøk lokale sparebankstiftelser, kraftfond og gavefond.

5. Er dere del av et forbund eller en paraplyorganisasjon, spør sentralleddet om interne ordninger og frister.

6. Se på tidligere tildelinger. Dersom tilsvarende organisasjoner og tiltak aldri får støtte, er ordningen trolig ikke riktig match.

Les gjerne også slik søker velforeningen støtte til tiltak i nærmiljøet og hva Frivillighetsregisteret er, og hvordan dere registrerer foreningen.

Slik skriver dere en god søknad om tilskudd

En god søknad trenger ikke være full av store ord. Den må gjøre det enkelt for saksbehandleren å forstå behovet, tiltaket, gjennomføringen og resultatet.

1. Kontroller at dere og tiltaket er søknadsberettiget

Les først avsnittene om hvem som kan søke, hva det gis støtte til, hva som ikke støttes og når prosjektet tidligst kan starte. Ta kontakt med tilskuddsforvalteren dersom én av forutsetningene er uklar.

2. Forankre søknaden i styret

Avklar hvem som er ansvarlig for søknaden, hvem som kan signere, og hvilken egenandel organisasjonen kan bidra med. Ved større tiltak bør styrets vedtak komme tydelig frem i protokollen. Sameier må også vurdere om tiltaket krever behandling på årsmøtet.

3. Beskriv behovet før dere beskriver løsningen

Forklar hvilket problem eller behov dere vil løse, hvem som berøres og hvordan dere vet at behovet finnes. Bruk medlemstall, deltakertall, energidata, tilstandsrapport, spørreundersøkelser eller annen dokumentasjon der det er relevant.

4. Lag mål som kan dokumenteres

«Skape mer aktivitet» er vanskelig å måle. «Gjennomføre 20 åpne aktiviteter og rekruttere 50 nye deltakere i alderen 10–18 år» er tydeligere. Sameiet kan for eksempel beskrive forventet reduksjon i energibruk eller hvilken energikarakter prosjektet skal bidra til.

5. Lag et realistisk budsjett og en finansieringsplan

Ta med alle inntekter og utgifter, også egenandel, dugnad, andre tilskudd og eventuelle deltakerinntekter. Bruk pristilbud når ordningen krever det. Kontroller om merverdiavgift skal føres med eller uten moms, og om dugnadsinnsats kan regnes som egenfinansiering.

6. Lag en enkel fremdrifts- og ansvarsplan

Vis når prosjektet skal starte og avsluttes, hvilke milepæler som er viktige, og hvem som har ansvar. Legg inn tid til innkjøp, tillatelser, gjennomføring, betaling, sluttrapport og regnskapsrapportering.

7. Planlegg rapporteringen før dere sender søknaden

Opprett en egen prosjektoversikt i regnskapet, og ta vare på tilsagnsbrev, bilag, kontrakter, timelister og dokumentasjon av aktivitet og resultater. Da blir sluttrapporten enklere, og dere reduserer risikoen for avkortning eller tilbakebetaling.

Bruk SmartOrg til å holde oversikt over søknaden og prosjektet

For eksisterende SmartOrg-kunder kan mye av grunnlaget samles og følges opp i portalen:

• Bruk møtemodulen til å behandle prosjektet og protokollføre styrets vedtak.

• Lag budsjett og følg inntekter og utgifter i økonomimodulen.

• Oppbevar utlysning, søknad, tilsagnsbrev, pristilbud og rapporter i dokumentbiblioteket.

• Legg søknadsfrist, milepæler og rapporteringsfrist i årshjulet, og fordel oppgavene på ansvarlige personer.

• Bruk medlemsregisteret og aktivitetsoversikter som grunnlag for relevante medlemstall og deltakertall.

Det viktigste er at dokumentasjonen ikke blir liggende i den private innboksen til ett styremedlem. Når styret samler vedtak, økonomi, frister og dokumenter på ett sted, blir det enklere både å søke, gjennomføre prosjektet og rapportere etterpå.