Reseksjonering av sameie – hva er det, når trenger du det, og hvordan gjør du det?

Har sameiet ditt fått ny bod-fordeling? Slått sammen to leiligheter til én? Eller skal dere endre på parkeringsplassene? Da er du sannsynligvis på leting etter det samme svaret som hundrevis av andre styreledere og seksjonseierne leter etter hvert år: hva er egentlig reseksjonering, og hva kreves for å gjennomføre det?

Denne artikkelen gir deg en oversiktlig gjennomgang – og forteller deg hvordan SmartOrg kan hjelpe sameiet ditt med hele prosessen, via vår samarbeidspartner Brave Gruppen.

Hva er reseksjonering?

Reseksjonering betyr at dere endrer en allerede seksjonert eiendom. Det vil si at den tinglyste oppdelingen av bygget – altså den juridiske beskrivelsen av hvem som eier hva – endres formelt.

Enkelt forklart: sameiet ble opprinnelig seksjonert med en bestemt fordeling av seksjoner, boder, parkeringsplasser og fellesareal. Når denne fordelingen endres – uansett grunn – må endringen gjennomføres som en reseksjonering for å være juridisk gyldig.

En reseksjonering må søkes om og godkjennes av kommunen, og deretter tinglyses hos Kartverket.

Når må sameiet reseksjonere?

Det er mange situasjoner som utløser krav om reseksjonering. De vanligste er:

Endringer i areal eller grenser mellom seksjoner

  • To leiligheter slås sammen til én
  • En leilighet deles opp i to separate seksjoner
  • Deler av fellesareal innlemmes i en privat seksjon

Omfordeling av tilleggsdeler

  • Boder eller parkeringsplasser byttes mellom seksjonseiere
  • Garasjer eller uteplasser seksjoneres på nytt

Endret bruksformål

  • En næringsseksjon (f.eks. kontor) gjøres om til boligseksjon, eller omvendt

Endring av fellesareal

  • Reseksjonere for eksempel gammel vaskekjeller og gjøre det om til privat areal.
  • Reduksjon av utendørs fellesareal for å gi hver seksjon større uteområde.

Sammenslåing av seksjoner

  • Sameiet vil slå sammen to eller flere seksjoner til én

💡 Viktig: Dersom sameiet gjennomfører fysiske endringer uten å reseksjonere, kan det skape alvorlige problemer ved fremtidig salg, refinansiering eller ved tvister mellom seksjonseiere. Det er alltid bedre å ta det formelt med én gang.

Hva er forskjellen på seksjonering og reseksjonering?

Seksjonering er prosessen der en eiendom for første gang deles inn i eierseksjoner – typisk når et nybygg ferdigstilles, eller når en eksisterende bygning omgjøres til selveierleiligheter.

Reseksjonering er alle etterfølgende endringer av en allerede seksjonert eiendom.

Begge prosessene involverer kommunen og Kartverket, og begge krever teknisk dokumentasjon som plantegninger og situasjonskart.

Krever reseksjonering samtykke fra sameiet?

Ja – men det avhenger av hva som endres.

Som en hovedregel kreves 2/3 flertall på årsmøtet dersom reseksjoneringen berører fellesareal, endrer bruksformål eller innebærer påbygging. For enklere endringer – som bytting av boder eller parkeringsplasser mellom seksjonseiere som er enige – kan styret i noen tilfeller håndtere dette uten et fullt årsmøtevedtak.

Har seksjonen tinglyst pant? Da må også panthaver (banken) samtykke dersom endringen berører den aktuelle seksjonen.

Å innhente alle nødvendige samtykker er en av de vanligste flaskehalsene i prosessen – og en av grunnene til at mange velger å få profesjonell bistand.

Hva koster reseksjonering?

Kostnadene ved reseksjonering varierer, og settes av kommunen der eiendommen ligger. Typiske kostnader inkluderer:

  • Saksbehandlingsgebyr til kommunen
  • Tinglysingsgebyr til Kartverket
  • Oppmålingsforretning, dersom utearealer endres
  • Dokumentavgift, dersom en seksjon får en større sameiebrøk enn tidligere (avgiften beregnes av den verdien som overføres)

Dette er offentlige gebyr som kommer i tillegg til bistandshonorar for juridisk bistand med reseksjoneringspprosessen. SmartOrg tilbyr bistand til reseksjonering for sine kunder via samarebeid med Brave Gruppen. Brave Gruppens bistandshonorar finner du på SmartOrgs tjenestetorg.

Hva er prosessen – steg for steg?

En typisk reseksjonering foregår omtrent slik:

  1. Behov avdekkes – styret eller en seksjonseier oppdager at en endring er nødvendig eller ønskelig
  2. Samtykke innhentes – fra berørte seksjonseiere, styret, og eventuelt panthavere og årsmøtet
  3. Søknad utarbeides – plantegninger, situasjonskart og øvrig dokumentasjon samles inn og søknadsskjema fylles ut
  4. Søknad sendes kommunen – kommunen vurderer om vilkårene etter eierseksjonsloven er oppfylt
  5. Kommunen sender melding til tinglysing – Kartverket tinglyser endringen og oppretter/endrer grunnboksblad
  6. Sameiet er oppdatert – den juridiske situasjonen samsvarer nå med den faktiske

Prosessen kan ta fra noen uker til flere måneder, avhengig av kommunens saksbehandlingstid og kompleksiteten i søknaden.

Kan SmartOrg hjelpe med reseksjonering?

Ja – SmartOrg tilbyr reseksjonering som en tjeneste via Brave Gruppen, en aktører på eiendomsjuridisk bistand.

Du bestiller tjenesten direkte fra SmartOrgs tjenestetorg. Brave Gruppen tar seg av søknaden, dokumentasjonen, kommunikasjon med kommunen og oppfølging gjennom hele prosessen.

👉 Se tjenesten på SmartOrgs tjenestetorg

SmartOrg gjør det enklere å drive sameiet – hele veien

Reseksjonering er én av mange administrative oppgaver et sameiestyre møter over tid. SmartOrg er et komplett system som hjelper styret med regnskap, felleskostnader, styremøter, HMS og kommunikasjon – slik at den daglige driften går av seg selv.

Er dere allerede SmartOrg-kunde og lurer på om reseksjonering er aktuelt for dere? Ta kontakt med oss på kontakt@smartorg.no eller ring 400 30 200.

Er dere ikke SmartOrg-kunde ennå? Prøv gratis i 30 dager – ingen binding, ingen kredittkort påkrevd.

Du trenger ikke gjøre alt selv. SmartOrg er laget for deg som aldri meldte deg frivillig – men som likevel holder ting sammen.

Få full kontroll – uten å bli den som maser