Ideelle organisasjoner og dugnadsånden holder Norge i gang

Norge er kjent for dugnadsånd og fellesskapsløsninger, og det er kanskje en av de viktigste årsakene til at vi år etter år har vært kåret av FN som verdens beste land å leve i. Uten alle som stiller opp frivillig for fellesskapet ville Norge stoppet opp. Derfor markerer vi Frivillighetsåret i 2022.

Nye tider krever nye løsninger

Verden er i endring. Pandemi, krig i Europa, miljøtrusselen, høy inflasjon, kraftkrise og høye renter tvinger oss alle til å endre adferd. Privatøkonomien er blitt betydelig strammere for de aller fleste av oss. Nå er det ikke tiden for forbruk og dyre innkjøp, utenlandsreiser. Kanskje må bolig- og hyttedrømmen settes på vent.

Vårt land er relativt godt rustet til å møte de nye utfordringene gjennom godt utviklede fellesskapsløsninger, men nye tider krever også nye løsninger. Vi i SmartOrg (se mer om oss her på www.smartorg.no) mener at de viktigste utfordringene for å bygge videre på frivillighet og fellesskapsløsninger er å:

  1.  Redusere barrierer for å få flere til å ta på seg frivillige verv
  2.  Inkludere grupper som står utenfor de frivillige fellesskapsløsningene
  3.  Lage nye delingsøkonomiløsninger for å redusere forbruk og eierkostnader
  4.  Utvikle brukervennlige digitale løsninger for å starte og drive frivillighet

Mangfoldet er også en del av utfordringen

I Norge er det over 120.000 ideelle organisasjoner, lag og foreninger som skaper gode lokalmiljøer og ivaretar dine interesser. Det er 10 millioner medlemskap, så hver nordmann er i gjennomsnitt medlem av to foreninger. I tillegg kommer tusenvis av mindre eierseksjonssameier hvor det vanligvis ytes en gratis innsats for fellesskapet.

Dette mangfoldet er også en stor utfordring for å finne gode felles løsninger. Frivillige organisasjoner har i liten grad fulltidsansatte til å utføre oppgavene som i det private næringslivet. Og den mangler en felles organisasjonsstruktur som i offentlig sektor. Et paradoks da det skapes verdier for mellom 150 og 200 milliarder.

Det er hverken statlige eller private penger vi mangler for å løse utfordringene. Norges Bank øker nå renten kraftig for å trekke penger ut av det økonomiske kretsløpet. Kjøpekraften skal reduseres for å få kontroll med den høye inflasjonen. Her kan kanskje frivillig sektor være en del av løsningen.

Statens og de store private organisasjonenes rolle

Statens rolle er først og fremst å være en tilrettelegger for personlig initiativ og den enkeltes mulighet til å ta på seg oppgaver og verv. Det krever en mer helhetlig og overordnet kartlegging og konkrete tiltak. Lovverk må tilpasses og de ulike statlige og kommunale etater som kommer i berøring med ideelle organisasjoner og frivillighet må koordinere innsatsen bedre.

På kommunalt nivå bør KS kunne spille en viktig koordineringsrolle, særlig for å engasjere innbyggerne til selv å selv å skape gode, inkluderende og bærekraftige nærmiljøer hvor samarbeids- og delingsøkonomiløsninger gradvis fases inn.

Frivillighetsmeldingen fra 2019 adresserer en del av utfordringene med hovedmålene «Mer samordnet, åpnere og enklere», men oppfølgingen av anbefalingene har delvis stoppet opp grunnet flere år med pandemi hvor organisasjonslivet lenge lå nede. Mange organisasjoner har mistet både medlemmer og ledere. Arbeidet med den nye foreningsloven har også høstet kritikk fra flere hold, og er forsinket.

Innen digitalisering er det store utfordringer med integrasjoner mellom alle offentlige registre, systemer og rapportering. De private IKT-aktørene må gis bedre systemtilganger for å bygge robuste integrerte løsninger for utveksling av data.

Bærekraft bør være personlig motivert, men også gi økonomiske gevinster. Dessverre er det ikke et godt fungerende marked for mange delingsøkonomiløsninger i dag. Deling av eiendom og hytter vil sette mindre press på naturen, og må prioriteres. Forskningsrådet og andre FoU-aktører må lage mer målrettede ordninger og forske på hva som kan fungere på sikt. Også innen digitalisering er det store gevinster å hente.

Bankene ser at deres dominans blir svekket ved nye digitale tjenester som utfordrer den tradisjonelle forretningsmodellen. Derfor integrerer de vertikalt og kjøper opp regnskapsførerfirmaer og selskaper som har utviklet ulike regnskapssystemer. Det vil kunne føre til mer konsentrert markedsmakt, noe betalingstjenestedirektivet PSD2 skulle motvirke.

Dette gjør SmartOrg

SmartOrg har hele tiden hatt en visjon om å bygge en plattform som skaper verdier for organisasjonslivet, nærmiljøet og frivilligheten, og her kan du lese mer om bakgrunnen for at vi startet selskapet: https://smartorg.no/om-oss/. Vår portal og de nye tjenestene vi utvikler støtter opp om det vi ser som de 4 viktigste utfordringene ovenfor. Enkel oppstart og drift av robuste, åpne og transparente organisasjoner er grunnmuren innen frivillighet.

Dersom du ønsker å bidra til bedre miljøløsninger, eie noe sammen med andre, jobbe for nærmiljøet ditt så er som oftest løsningen å gjøre det sammen med andre. SmartOrg satser særlig inn mot generelle foreninger, velforeninger, utbyggere, kommuner, veilag, løypelag og eierseksjonssameier. Les mer her på https://smartorg.no/om-oss/#Samfunnsnytte om hvordan bærekraft er en integrert del av SmartOrg sin forretningsløsning.

Søk etter gode løsninger

Er du interessert i å bidra eller representerer en organisasjon som er på jakt etter nye og bedre digitale fellesskapsløsninger? Da bør du sjekke ut vår nettside www.smartorg.no eller avtal et besøk på vårt kontor på Kunnskapshavna i Arendal. Kontakt vår daglig leder Geir Andrew på e-post geir.andrew@smartorg.no eller tlf. 976 38028.

 

Er du på Arendalsuka 2022 ?

Du finner oss i 4.etasje på Sørlandet Kunnskapshavn, Kystveien 2.
Kontakt gjerne daglig leder Geir Andrew på telefon 976 38028 og avtal en prat!

Smartorg AS