Slik gjennomfører dere en vellykket dugnad

• Dugnad i borettslag og sameier er frivillig – ingen kan pålegges arbeidsplikt, og «dugnadsbot» er ikke lov.
• Du kan lovlig belønne deltakelse med fratrekk i felleskostnadene.
• Styret har ansvar for sikkerheten og bør sette bort farlig arbeid.
• God planlegging, kommunikasjon og litt hygge er det som avgjør oppmøtet.

Hva er en dugnad?

En dugnad er frivillig, ulønnet arbeid som utføres i fellesskap til beste for en gruppe eller et bomiljø. Ordet er så typisk norsk at det ikke har noen god oversettelse, og dugnadsånden regnes av mange som en bærebjelke i norsk foreningsliv. I praksis møtes beboere eller medlemmer for å vedlikeholde fellesarealer, rydde, plante, male eller samle inn penger til et felles formål – og blir bedre kjent på kjøpet.

Hvorfor bør du arrangere en dugnad?

Det er flere gode grunner til å samle fellesskapet til dugnad:

• Dere sparer penger. Frivillig innsats erstatter innleid arbeidskraft og reduserer felleskostnadene for alle. Det betyr mye for lag uten store ressurser.
• Det styrker samholdet. Dugnaden er en naturlig anledning til å møte naboer. Et sterkt fellesskap forebygger konflikter og gir bedre trivsel.
• Det gir verdiskaping. Velstelte uteområder gjør stedet mer attraktivt for kjøpere, leietakere og nye medlemmer – og kan påvirke boligverdien positivt.
• Det kan finansiere et felles formål. Loppemarked, kakelotteri eller vaskedugnad kan skaffe penger til utstyr, aktiviteter eller veldedighet.

Er dugnad frivillig? Dette sier loven

Dette er spørsmålet flest styrer lurer på – og det som oftest gjøres feil. For boligselskaper er svaret tydelig:

Dugnad er frivillig. Det finnes ingen hjemmel i borettslagsloven eller eierseksjonsloven til å pålegge en beboer arbeidsplikt, og en slik plikt kan heller ikke vedtektsfestes. Vedlikehold av fellesarealer er fellesskapets ansvar, og ingen andels- eller seksjonseier kan tvinges til å delta. Manglende oppmøte regnes derfor ikke som mislighold.

«Dugnadsbot» og gebyr er ikke lov

Fordi det ikke finnes noen dugnadsplikt, kan styret heller ikke straffe de som uteblir. En dugnadsbot eller et fast gebyr til de som ikke møter er ulovlig, og strider dessuten mot reglene for hvordan felleskostnader skal fordeles. Du kan gjerne skrive i vedtektene eller husordensreglene at det forventes oppmøte – det tydeliggjør forventningen – men det kan ikke sanksjoneres.

Slik kan dere belønne deltakelse – helt lovlig

Det som er lov, er å belønne dem som faktisk bidrar. Den vanligste modellen fungerer slik:

• Styret anslår hva det ville kostet å få arbeidet utført av et firma.
• Kostnaden legges inn i felleskostnadene og fordeles etter fordelingsnøkkel (sameiebrøk/andel).
• De som deltar får et tilsvarende fratrekk, mens de som ikke deltar betaler sin andel.

For velforeninger og andre medlemsforeninger avhenger det mer av vedtektene og hvor frivillig medlemskapet er, men prinsippet om at man ikke kan tvinge frem arbeidsinnsats står sterkt også her. Er dere i tvil, ta kontakt med boligbyggelaget deres, en interesseorganisasjon som Huseierne eller NBBL, eller en advokat.

Slik planlegger du dugnaden steg for steg

En vellykket dugnad starter lenge før selve dagen. Følg disse stegene:

1. Planlegg i god tid

   Kartlegg oppgavene som må gjøres, og sett en realistisk tidsplan. Velg gjerne et fast, årlig tidspunkt – for eksempel tredje helg i april – så folk får satt av tid i kalenderen.

2. Kommuniser tydelig

   Informer om tid, sted og oppgaver i god tid, og send en påminnelse tett opp mot dagen. Bruk flere kanaler: e-post, SMS, oppslagstavle og lapp i postkassen. Med SmartOrg sender du invitasjon på e-post og SMS rett fra systemet – og har alltid oppdaterte kontaktlister.

3. Skap motivasjon

   Synliggjør hvorfor innsatsen betyr noe, og minn om at dugnaden sparer alle for økte felleskostnader. Legg opp til samarbeid og fellesskapsfølelse fremfor pliktfølelse.

4. Skaff ressurser og utstyr

   Sørg for at verktøy, arbeidsklær, avfallssekker og forfriskninger er på plass før dagen. Registrer utlegg og innkjøp ryddig, så økonomien holdes oversiktlig.

5. Fordel oppgavene etter evne

   Ta hensyn til ferdigheter og form. Alle skal kunne bidra med noe: den som ikke kan klippe grener i høyden kan steke vafler eller koke kaffe. En variert oppgaveliste gjør at flere finner noe de trives med.

6. Vis anerkjennelse etterpå

   Avslutt gjerne med grilling, kaffe og kake i bakgården. En takketale og litt ros styrker samholdet – og gjør at folk gjerne stiller igjen neste gang. 🙂

HMS og sikkerhet – styrets ansvar

Trygghet er en del av en vellykket dugnad, og her har styret et reelt ansvar. Styret er ansvarlig for sikkerheten ved gjennomføringen og bør gjøre en enkel risikovurdering av oppgavene på forhånd.

• Sett bort farlig arbeid. Oppgaver med høy skaderisiko – maling i høyden uten stillas, arbeid på tak eller håndtering av farlig avfall – bør utføres av profesjonelle, ikke på dugnad.
• Vurder om resultatet blir godt nok. Krever oppgaven fagkompetanse (elektro, våtrom, større reparasjoner), bør den settes ut.
• Sjekk forsikringen. Kontroller at forsikringene dekker personskade og skade som kan oppstå under dugnadsarbeid.
• Husk det systematiske HMS-arbeidet. Boligselskaper er pålagt å drive systematisk HMS-arbeid etter internkontrollforskriften. Brudd kan i verste fall gi erstatnings- eller straffeansvar.

Skatt og økonomi ved dugnad

For rene rydde- og vaskedugnader er skatt sjelden et tema. Men samler dere inn penger eller belønner deltakere økonomisk, bør dere kjenne hovedreglene:

• Utbetaling til frivillige: En skattefri forening kan utbetale inntil 10 000 kroner per person per år skattefritt. Overstiger en person grensen fra samme organisasjon i løpet av året, blir hele beløpet skattepliktig.
• Innsamling og salg: Enkeltstående inntekter som loppemarked, basar og kakelotteri er normalt skattefrie for en skattefri forening. Fast, løpende kiosk- eller kafédrift regnes derimot som skattepliktig næringsvirksomhet.
• Momskompensasjon: Mange frivillige organisasjoner kan søke om å få kompensert merverdiavgift gjennom den årlige ordningen for momskompensasjon.
• Dokumentér alt: Før inntekter, utgifter og utlegg ryddig i regnskapet. God dokumentasjon gjør både årsoppgjør og søknad om støtte enklere.

Reglene har unntak og skjønnsmessige vurderinger. Er dere i tvil om noe er skattepliktig, ta kontakt med Skatteetaten eller en regnskapsfører.

Sjekkliste for en vellykket dugnad

Ofte stilte spørsmål om dugnad

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Reglene kan endres og har unntak. Sjekk alltid egne vedtekter og kontakt Skatteetaten, boligbyggelaget deres eller en advokat i konkrete saker.